Undersøkelse av kneet er en viktig del av den ortopediske kliniske vurderingen, og må alltid tilpasses pasientens symptomer og funksjonsnivå. Den omfatter inspeksjon, palpasjon, bevegelsestesting og spesifikke stabilitetstester. Målet er å identifisere strukturelle skader i ledd, ligamenter, menisk og bløtvev.

Undersøkelsen bør gjennomføres i et godt opplyst rom, og pasienten skal ha bar underekstremitet. Kneet undersøkes både i stående og ryggleie.

Anamnese

Før selve undersøkelsen er det viktig å hente inn en målrettet anamnese. Vanlige symptomer ved kneplager inkluderer:

• Smerter ved belastning, hvile eller om natten
• Hevelse, stivhet eller låsningsfornemmelse
• Følelse av instabilitet eller svikt
• Krepitasjoner (knekkelyder)
• Funksjonsbegrensning i gange, løp eller trapp

Inspeksjon

Undersøkelsen starter med observasjon av gangen og annen spontan bevegelse. Legg merke til halting, asymmetrisk belastning eller kompensasjonsmønstre.

Ved stående inspeksjon vurderes:

• Symmetri mellom knærne og benstilling generelt
• Trofi: Se etter atrofi eller hypertrofi av lårmuskulatur
• Hevelse i og rundt kneet
• Feilstillinger: Varus (hjulbeinthet), valgus (kalvbeinthet) eller hyperekstensjon

Palpasjon

Palpasjon av kneet gjøres mest presist med pasienten i ryggleie og kneet lett flektert (ca. 20–30 grader). Dette gjør strukturer mer tilgjengelige og avslører eventuelle hevelser eller ømhet.

Vurder følgende strukturer:

• Patella: Kjenn etter ømhet og beveg patella i ulike retninger. Utfør «grinding test» (patellar kompresjon) for å vurdere baksiden av patella og femoropatellarledd.
• Bursa suprapatellaris: Palper for eventuell væskeansamling (synovitt).
• Senefester og leddbånd:
  • Ligamentum collaterale mediale og laterale
  • Meniskfester – vurder spesielt mediale og laterale leddlinjer for ømhet
• Tibiale og femorale landemerker: Kjenn etter kantene på leddet, tuberositas tibiae, og caput fibulae

Bevegelsestesting

De primære bevegelsene i kneet er fleksjon og ekstensjon, samt mindre grad av innad- og utadrotasjon når kneet er bøyd.

Test hver bevegelse aktivt og passivt:

• Fleksjon: Bøy kneet med hælen mot setet. Normalt leddutslag er ca. 130–150 grader.
• Ekstensjon: Strekk benet helt ut. Full ekstensjon er 0 grader. Manglende ekstensjon tyder på intraartikulær patologi eller stivhet.

Isometrisk styrketesting kan legges til for å vurdere muskelkraft og smerte ved belastning.

Ligamenttesting

1. Kollateralligamenter (mediale og laterale):
Utføres med kneet lett flektert (ca. 30 grader).

• Stabiliser leggen og påfør et varus- eller valgusstress.
• Valgusstress: Test av mediale kollateralligament ved å presse kneet innover.
• Varusstress: Test av laterale kollateralligament ved å presse kneet utover.

Økt bevegelighet eller smerte tyder på ligamentær skade.

2. Fremre korsbånd – Lachmanns test:

• Pasienten ligger i ryggleie med hofte og kne lett flektert (ca. 30–45°).
• Undersøkeren holder femur stabilt med én hånd og trekker tibia fremover med den andre.
• Økt fremoverbevegelse sammenlignet med motsatt side er tegn på fremre korsbåndskade.

3. Bakre korsbånd – Skuffetest (posterior drawer test):

• Pasienten ligger i ryggleie med hofte i fleksjon og kneet i 90°.
• Undersøkeren stabiliserer foten og skyver tibia bakover i forhold til femur.
• Økt bakoverglidning indikerer skade på bakre korsbånd.

Avsluttende vurdering og dokumentasjon

Etter undersøkelsen bør funnene dokumenteres presist:

Eksempel på normalfunn:
Gangen er normal.
Kneet er symmetrisk uten hevelse eller feilstilling.
Ingen atrofi i lårmuskulatur.
Ikke palpasjonsømhet over leddbånd, menisk eller patella.
Full fleksjon og ekstensjon uten smerter.
Normale funn ved valgus/varus-stress, negativ Lachmann og negativ bakre skuffetest.