Klinisk undersøkelse av rygg

Undersøkelse av rygg og columna er en viktig ferdighet i både allmennmedisin, ortopedi og nevrologi. En systematisk tilnærming gir deg muligheten til å vurdere både muskel- og skjelettstruktur, funksjon og eventuell affeksjon av nerverøtter. Her får du en trinnvis, strukturert og pedagogisk gjennomgang av ryggundersøkelsen.

Pasientforberedelse

Før undersøkelsen må pasienten kle av seg til undertøy, inkludert sokker og sko. Undersøkelsen gjøres delvis stående, sittende, i mageleie og i ryggleie.

Observer allerede under avkledning og bevegelse for tegn på stivhet, smerte eller nedsatt funksjon.

1. Inspeksjon (stående)

Inspeksjonen starter før du aktivt undersøker – allerede idet pasienten går inn i rommet og kler av seg, får du verdifull informasjon. Se etter spontane bevegelser: beveger pasienten seg stivt, beskytter de en side, eller unngår de enkelte bevegelser?

Observasjon i bevegelse

Gange: Observer naturlig gange. Se etter halting, asymmetri, stivhet eller at pasienten unngår å belaste én side.

Spesifikke tester i gange:

  • Tågange → Tester funksjonen til m. gastrocnemius og n. tibialis (S1)
  • Helgange → Tester funksjonen til m. tibialis anterior (L4)
  • Sitte på huk og reise seg → Krever koordinert funksjon av hofte, kne og rygg
  • Hinking (stående på ett ben) → Avdekker svakhet i glutealmuskulatur og balanse

Observasjon i hvile – kroppsholdning og kurvatur

Be pasienten stå rett opp og ned, med bar rygg, armer langs siden og blikket rett frem. Observer kroppen både forfra, bakfra og fra siden.
Krumninger i sagittalplanet (sett fra siden):

  • Cervikal lordose (svai i nakken)
  • Thorakal kyfose (naturlig krumming utover i øvre rygg)
  • Lumbal lordose (svai i korsryggen)
  • Sakral kyfose (naturlig overgang til bekkenet)
Chiropractic Care for Scoliosis Relief | Health for Life

Vurder om krummingene er overdrevet, avflatet eller asymmetriske – det kan indikere muskulær ubalanse, smerte eller deformitet.

Skoliosevurdering (frontalplan):

  • Be pasienten bøye seg fremover med strake knær og armene hengende ned. Se etter forhøyning eller asymmetri i ryggmuskulaturen – en forhøyning på én side kan tyde på strukturell skoliose.
  • Palper langs prosessus spinosi for å vurdere eventuelle sideavvik i ryggsøylen.

Symmetri og balanse:

  • Er hodet i midtlinjen, eller er det deviert?
  • Er skuldrene på samme høyde?
  • Er hoftekammene (crista iliaca) jevne?
  • Ser ryggen og kroppen balansert og symmetrisk ut fra siden og bakfra?

2. Palpasjon (stående)

Etter inspeksjonen fortsetter du med systematisk palpasjon av benete landemerker og muskulatur i stående posisjon. Palpasjon gir deg informasjon om asymmetri, ømhet og anatomisk orientering, og bekrefter eller avkrefter funn fra inspeksjonen.

Strukturer som skal palperes (bilateralt):

  • Spina iliaca posterior superior
    Følg crista iliaca bakover for å finne de bakre spissene. Palper for å vurdere asymmetri og posisjon. Ulik høyde her kan støtte opp under funn av skjev bekkenstilling.
  • Skulderparti
    Palper over trapezius og øvre del av m. levator scapulae. Vurder muskelspenning, ømhet og høydeforskjell. Hevet skulder kan skyldes kompensatorisk muskelbruk eller smerte.
  • Crista iliaca (hoftekam)
    Legg hendene på hoftekammene for å sammenligne høyde og form. Ulik høyde kan indikere bekkenskjevhet, skoliose eller benlengdeforskjell.
  • Spina iliaca anterior superior (SIAS)
    Finn det fremre benete punktet på hoftebenet på hver side. Sammenlign plassering, høyde og avstand til midtlinje. Viktig ved vurdering av rotasjon og sideforskjell i bekkenet.
Hva ser og kjenner du etter?
  • Asymmetri: Er strukturene plassert ulikt fra side til side?
  • Høydeforskjell: Er én hoftekam høyere enn den andre?
  • Palpasjonsømhet: Reagerer pasienten med smerte ved lett trykk? Det kan tyde på irritasjon, inflammasjon eller muskulær spenning.

3. Bevegelsestester (stående)

Bevegelsestestene vurderer aktiv bevegelighet i rygg og hofte, samt gir indikasjon på muskulær funksjon og eventuelle nevrologiske utfall. Alle bevegelser skal utføres aktivt av pasienten i stående stilling. Legen observerer både omfang, koordinasjon og smerterespons.

Utfør følgende tester:
  • Ekstensjon (bakoverbøyning):
    Be pasienten stå med bena i hoftebredde og lene seg bakover. Stabiliser bekkenet med hendene.
    Dette tester bevegelighet i lumbalcolumna og funksjonen til m. erector spinae.
    Observer om pasienten klarer å lene seg bakover uten å bøye knærne eller rotere bekkenet. Smerte eller stivhet kan indikere degenerative forandringer eller fasettleddsirritasjon.
  • Fleksjon (foroverbøyning):
    Be pasienten bøye seg fremover og forsøke å nå gulvet med hendene.
    Vurder om bevegelsen er jevn, og legg merke til om pasienten krummer ryggen symmetrisk.
    Redusert fleksjon kan skyldes muskelspenning, smerte eller nedsatt bevegelighet i mellomvirvelledd. Stramme hamstrings kan også begrense utslaget.
  • Lateralfleksjon (sidebøyning):
    Be pasienten bøye seg til hver side, uten å rotere overkroppen.
    Stabiliser bekkenet med hånden på motsatt hoftekam for å unngå medbevegelser.
    Sammenlign utslaget til høyre og venstre. Asymmetri eller smerte kan tyde på muskulær ubalanse eller nerverotsirritasjon.
  • Hoftefleksjon (L2-screening):
    Be pasienten løfte ett kne opp mot magen mens de står.
    Dette tester styrken i hoftefleksorene, særlig m. iliopsoas, og gir indikasjon på funksjon i L2-segmentet.
    Legg merke til svakhet, balanseproblemer eller smerter. Test begge sider.

4. Undersøkelse i ryggleie

Undersøkelser i ryggleie fokuserer på å avdekke tegn til nerverotsaffeksjon og vurdere motorisk kraft i underekstremitetene. Dette gjøres gjennom både provokasjonstester og isometrisk muskeltesting.

Lasègue’s test (Straight Leg Raise – SLR)

Utførelse:
Pasienten ligger i ryggleie med beina strake. Løft det ene benet passivt med strakt kne, mens hælen holdes. Vinkelen mellom ben og underlag økes gradvis.

Tolkning:
Smerteutstråling nedover beinet, vanligvis mellom 30–70° fleksjon, tyder på irritasjon av n. ischiadicus og mulig affeksjon av nerverot L5 eller S1, for eksempel ved skiveprolaps.

Viktig å skille:
Lokal hamstringssmerte uten utstråling tyder ikke på nerverotsaffeksjon.

Isometriske nervetester (motorisk funksjon)

Disse testene vurderer muskelstyrke ved at pasienten yter motstand mot undersøkeren uten å bevege leddet. Test alltid begge sider og sammenlign.

MuskeltestSegmentUtførelse
HoftefleksjonL2Be pasienten løfte låret mens du presser ned mot låret
Kneekstensjon (m. quadriceps)L3Pasienten strekker ut kneet mens du presser mot leggen
Stortåekstensjon (m. extensor hallucis longus)L5Be pasienten strekke stortåen opp mot taket mens du presser ned

Ved smertefri svakhet: Tenk nevrologisk utfall (eks. nerverotsaffeksjon eller nevropati).

Ved parese: Kraften er nedsatt, ofte ensidig.

Ved smerte og svakhet: Tenk på kombinerte muskel- og nerverotsproblemer.

Kollegialrapport – Ryggundersøkelse

Pasienten har spontan og ubesværet avkledning og gange.
Symmetrisk skulder- og hofteparti.
Ingen rødhet, hevelse eller deformiteter.
Normale krumninger i sagittalplanet og ingen tegn til skoliose.
Ingen smerter eller stivhet ved fleksjon, ekstensjon eller sidebevegelser.
Fin rotasjonsbevegelse uten innskrenkning.
Palpasjon av beinstrukturer og muskulatur er uten spesifikk ømhet.
Hudtemperatur og muskelspenning normal og symmetrisk.
Ingen tegn til affeksjon av nerverøtter L2–S1 ved motorisk testing.