Undersøkelse av rygg og columna er en viktig ferdighet i både allmennmedisin, ortopedi og nevrologi. En systematisk tilnærming gir deg muligheten til å vurdere både muskel- og skjelettstruktur, funksjon og eventuell affeksjon av nerverøtter. Her får du en trinnvis, strukturert og pedagogisk gjennomgang av ryggundersøkelsen.
Pasientforberedelse
Før undersøkelsen må pasienten kle av seg til undertøy, inkludert sokker og sko. Undersøkelsen gjøres delvis stående, sittende, i mageleie og i ryggleie.
Observer allerede under avkledning og bevegelse for tegn på stivhet, smerte eller nedsatt funksjon.
1. Inspeksjon (stående)
Inspeksjonen starter før du aktivt undersøker – allerede idet pasienten går inn i rommet og kler av seg, får du verdifull informasjon. Se etter spontane bevegelser: beveger pasienten seg stivt, beskytter de en side, eller unngår de enkelte bevegelser?
Observasjon i bevegelse
Gange: Observer naturlig gange. Se etter halting, asymmetri, stivhet eller at pasienten unngår å belaste én side.
Spesifikke tester i gange:
- Tågange → Tester funksjonen til m. gastrocnemius og n. tibialis (S1)
- Helgange → Tester funksjonen til m. tibialis anterior (L4)
- Sitte på huk og reise seg → Krever koordinert funksjon av hofte, kne og rygg
- Hinking (stående på ett ben) → Avdekker svakhet i glutealmuskulatur og balanse
Observasjon i hvile – kroppsholdning og kurvatur
Be pasienten stå rett opp og ned, med bar rygg, armer langs siden og blikket rett frem. Observer kroppen både forfra, bakfra og fra siden.
Krumninger i sagittalplanet (sett fra siden):
- Cervikal lordose (svai i nakken)
- Thorakal kyfose (naturlig krumming utover i øvre rygg)
- Lumbal lordose (svai i korsryggen)
- Sakral kyfose (naturlig overgang til bekkenet)
Vurder om krummingene er overdrevet, avflatet eller asymmetriske – det kan indikere muskulær ubalanse, smerte eller deformitet.
Skoliosevurdering (frontalplan):
- Be pasienten bøye seg fremover med strake knær og armene hengende ned. Se etter forhøyning eller asymmetri i ryggmuskulaturen – en forhøyning på én side kan tyde på strukturell skoliose.
- Palper langs prosessus spinosi for å vurdere eventuelle sideavvik i ryggsøylen.
Symmetri og balanse:
2. Palpasjon (stående)
Etter inspeksjonen fortsetter du med systematisk palpasjon av benete landemerker og muskulatur i stående posisjon. Palpasjon gir deg informasjon om asymmetri, ømhet og anatomisk orientering, og bekrefter eller avkrefter funn fra inspeksjonen.
Strukturer som skal palperes (bilateralt):
Hva ser og kjenner du etter?
3. Bevegelsestester (stående)
Bevegelsestestene vurderer aktiv bevegelighet i rygg og hofte, samt gir indikasjon på muskulær funksjon og eventuelle nevrologiske utfall. Alle bevegelser skal utføres aktivt av pasienten i stående stilling. Legen observerer både omfang, koordinasjon og smerterespons.
Utfør følgende tester:
4. Undersøkelse i ryggleie
Undersøkelser i ryggleie fokuserer på å avdekke tegn til nerverotsaffeksjon og vurdere motorisk kraft i underekstremitetene. Dette gjøres gjennom både provokasjonstester og isometrisk muskeltesting.
Lasègue’s test (Straight Leg Raise – SLR)
Utførelse:
Pasienten ligger i ryggleie med beina strake. Løft det ene benet passivt med strakt kne, mens hælen holdes. Vinkelen mellom ben og underlag økes gradvis.
Tolkning:
Smerteutstråling nedover beinet, vanligvis mellom 30–70° fleksjon, tyder på irritasjon av n. ischiadicus og mulig affeksjon av nerverot L5 eller S1, for eksempel ved skiveprolaps.
Viktig å skille:
Lokal hamstringssmerte uten utstråling tyder ikke på nerverotsaffeksjon.
Isometriske nervetester (motorisk funksjon)
Disse testene vurderer muskelstyrke ved at pasienten yter motstand mot undersøkeren uten å bevege leddet. Test alltid begge sider og sammenlign.
| Muskeltest | Segment | Utførelse |
|---|---|---|
| Hoftefleksjon | L2 | Be pasienten løfte låret mens du presser ned mot låret |
| Kneekstensjon (m. quadriceps) | L3 | Pasienten strekker ut kneet mens du presser mot leggen |
| Stortåekstensjon (m. extensor hallucis longus) | L5 | Be pasienten strekke stortåen opp mot taket mens du presser ned |
Ved smertefri svakhet: Tenk nevrologisk utfall (eks. nerverotsaffeksjon eller nevropati).
Ved parese: Kraften er nedsatt, ofte ensidig.
Ved smerte og svakhet: Tenk på kombinerte muskel- og nerverotsproblemer.
Kollegialrapport – Ryggundersøkelse
Pasienten har spontan og ubesværet avkledning og gange.
Symmetrisk skulder- og hofteparti.
Ingen rødhet, hevelse eller deformiteter.
Normale krumninger i sagittalplanet og ingen tegn til skoliose.
Ingen smerter eller stivhet ved fleksjon, ekstensjon eller sidebevegelser.
Fin rotasjonsbevegelse uten innskrenkning.
Palpasjon av beinstrukturer og muskulatur er uten spesifikk ømhet.
Hudtemperatur og muskelspenning normal og symmetrisk.
Ingen tegn til affeksjon av nerverøtter L2–S1 ved motorisk testing.