Undersøkelsen av hjertet gjøres systematisk og består av inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auskultasjon. Den gir viktig informasjon om hjertets funksjon og eventuell patologi, og må alltid tolkes i sammenheng med pasientens kliniske tilstand.
Pasienten skal ligge i ryggleie med overkroppen hevet til ca. 30 grader. Overkroppen skal være bar, og det anbefales å fjerne sokker og trange bukser for å kunne vurdere ødem og sirkulasjon. Utfør undersøkelsen i et varmt rom, og forklar pasienten hvert steg.
Inspeksjon
Ved inspeksjon vurderer man pasientens allmenntilstand og leter etter ytre tegn på hjertesykdom. Følgende elementer skal vurderes:
- Dyspné eller ortopné: Observer pasientens pustemønster. Ser pasienten ut til å være tungpustet i hvile? Bruker pasienten ekstra muskler for å puste?
- Cyanose: Se på lepper og negler for blålig farge som kan indikere hypoksemi.
- Ødem: Undersøk ankler og legger for hevelse. Ødemer kan tyde på høyresidig hjertesvikt.
- Jugularvenestuvning: Be pasienten snu hodet lett til siden. Se etter hevelse i halsvenene, som kan tyde på økt sentralt venetrykk.
- Arr: Se etter kirurgiske arr etter f.eks. thoraxkirurgi.
- Thoraxdeformiteter: Som pectus excavatum eller tønnethorax.
Palpasjon
Palpasjon av thorax kan gi viktig informasjon om hjertets posisjon og aktivitet:
- Ictus cordis (hjertets spissanslag): Palper med fingertuppene i 5. interkostalrom i midtklavikulærlinjen. Normalt skal ictus være lokaliserbar, men ikke for bredt eller kraftig. En lateral forskyvning eller økt kraft kan indikere hypertrofi.
- Puls: Palper radial- eller carotispuls for å vurdere frekvens, rytme og fylde. Pulsfrekvens kan telles i 15 sekunder og multipliseres med 4.
- Fremissement: Føl etter vibrasjoner over sternum med håndflaten, særlig ved systole. Dette kan indikere turbulent blodstrøm ved for eksempel aortastenose.
- Vurder hudtemperatur og fuktighet. Kald, klam hud kan tyde på sirkulasjonssvikt.
- Palpasjonsømhet i thorax/intercostalmuskulatur
- Venstresidig sideleie for bedre palpasjon av ictus
Perkusjon
Perkusjon av hjertet gjøres for å vurdere hjertets beliggenhet og størrelse, selv om metoden har begrenset sensitivitet og ofte suppleres med bildeundersøkelser.
- Perkuter fra midtklavikulærlinjen og medialt mot sternum i 3.–5. interkostalrom.
- Lytt etter overgang fra resonant til dempet lyd.
- Begrenset demping er normalt; utvidet demping kan tyde på kardiomegali, altså hjertehypertrofi.
Auskultasjon
Auskultasjon er den mest sentrale delen av hjerteundersøkelsen. Bruk stetoskop med både membran og klokke, og lytt systematisk:
Klaffepunkter og hvor de høres best:
- Aortaklaff: 2. interkostalrom, høyre side av sternum
- Pulmonalklaff: 2. interkostalrom, venstre side av sternum
- Trikuspidalklaff: 3.–5. interkostalrom, venstre side av sternum
- Mitralklaff: 5. interkostalrom, venstre midtklavikulærlinje
Praktiske tips:
- Be pasienten holde pusten i noen sekunder ved rolig utpust – dette forbedrer lydoverføringen
- Husk at systole er mellom 1. og 2. hjertetone, og diastole er mellom 2. og 1. tone.
Vurder følgende:
- Hjertetoner:
- tone («lubb»): lukking av AV-klaffene (mitral og trikuspidal)
- tone («dubb»): lukking av semilunarklaffene (aorta og pulmonal)
- Rytme: Jevn eller uregelmessig?
- Bilyder: Kan være systoliske eller diastoliske, og beskrives med styrke, kvalitet, tidspunkt og utbredelse.
Vanlige bilyder:
- Mitralinsuffisiens: Holosystolisk bilyd som høres best i 5. interkostalrom midtklavikulært. Lekkasje fra venstre ventrikkel til atrium under systolen.
- Aortastenose: Systolisk bilyd som høres best i 2. interkostalrom på høyre side. Høyfrekvent og grov lyd, med utstråling til halsen.
- Diastoliske bilyder: Som ved aortainsuffisiens, er ofte lavfrekvente og høres best når pasienten sitter fremoverbøyd.
Oppsummering og rapportering av funn
Etter at hjerteundersøkelsen er gjennomført, er det viktig å systematisk oppsummere det man har sett, hørt og kjent – og å kunne formidle det kortfattet, men presist. Rapporten bør inneholde både normale og eventuelt avvikende funn.
Upåfallende funn ved inspeksjon.
Ubesværede respirasjonsbevegelser.
Ingen dyspne, ortopne eller perifere ødemer.
Thorax er symmetrisk.
Fin og jevn hudtemperatur, ingen arr.
Ictus cordis palpert i 5. venstre icr midtclaviculært.
Fyldig og regelmessig radialispuls, med frekvens på ___.
Ingen tegn til fremissement.
Hjertedempning tilstede ved perkusjon på venstre side.
Ingen tegn til hypertrofisk hjerte.
Ved auskultasjon høres regelmessig aksjon, ren 1. og 2 hjertetone.
Ingen hørbare bilyder.