Hva er bindevev?

• Bindevev er en av de fire hovedtypene vev i kroppen, distinkt fra epitel, muskelvev og nervevev. Det er det mest utbredte vevet i menneskekroppen.
• Embryologisk opphav: Utvikles fra mesenkymale stamceller i mesodermlaget under fosterutviklingen. Dette forklarer bindevevets evne til å danne mange ulike celletyper.
• Unik struktur: Består av to hovedkomponenter:
  • Celler (som fibroblaster, makrofager og mastceller)
  • Ekstracellulær matrix (ECM) – et komplekst nettverk av proteiner, fibre og grunnsubstans som gir vevet dets spesifikke egenskaper

Kategorisering av bindeev

Vanlig bindevev (connective tissue proper):

Løst bindevev:

• Består av tynne kollagenfibre orientert i alle retninger
• Inneholder mye grunnsubstans og er rikt vaskularisert
• Finnes ofte nær epitel, som i papillære dermis i hud
• Fungerer som “fyllmateriale” og støttevev
• Viktig komponent i lamina propria i tynntarm, hvor det inneholder mange immunceller

Fast bindevev:

Karakterisert av tette, parallelle kollagenfibre som gir stor mekanisk styrke. Deles i fast uregelmessig og regelmessig:

Fast uregelmessig (dense regular connective tissue):

• Organiserte, parallelle kollagenfibre (type 1)
  • Fibrene løper i samme retning
  • Tett pakket struktur gir stor mekanisk styrke
• Funksjon: Stor strekkfasthet i mange retninger
  • Motstår mekanisk stress og strekk
  • Viktig for vev som utsettes for gjentatt belastning
• Eksempler:
  • Dyp dermis – beskytter underliggende vev
  • Sener – overfører kraft fra muskler til bein
  • Ligamenter – stabiliserer ledd

Vanlig bindevev:

Fast regelmessig bindevev (dense regular connective tissue):

• Karakteristiske trekk:
  • Dominert av parallelle, tettliggende kollagenfibre (type I)
  • Alle fibre løper i samme retning – gir maksimal styrke langs fiberretningen
  • Minimal vaskularisering (få blodkar) på grunn av tett fiberstruktur
  • Inneholder få, langstrakte fibrocytter plassert mellom kollagenfibrene
• Funksjonelle egenskaper:
  • Ekstrem strekkfasthet i fiberretningen
  • Perfekt tilpasset vev som utsettes for ensrettet belastning
  • Viktigste eksempel: Sener som overfører kraft fra muskel til bein

Spesialisert bindevev:

Fettvev (adipose tissue):

• To hovedtyper:
  • Hvitt fettvev (WAT): Dominerende type (80-90%)
    • Struktur: Unilokulære celler med én stor lipiddråpe som presser kjernen til siden
    • Funksjon: Energilagring (triglyserider), mekanisk beskyttelse, termisk isolering
    • Lokalisering: Subkutant (under huden) og visceralt (rundt organer)
    
  • Brunt fettvev (BAT):
    • Struktur: Multilokulære celler med mange små lipiddråper og tallrike mitokondrier
    • Funksjon: Termogenese (varmeproduksjon) via UCP1-protein
    • Lokalisering: Mest hos nyfødte, reduseres med alderen
  
• Histologisk fremstilling: Lipider vaskes ut under preparering, gir karakteristiske “tomme” celler med tynn cytoplasma-ring
• Klinisk relevans: Sentral rolle i metabolsk homeostase, obesitas og type 2 diabetes

Brusk:

Bruskvev er et fleksibelt, men støttende bindevev som spiller en sentral rolle i kroppen, spesielt i ledd, luftveier og vekstsoner i skjelettet. Det mangler blodkar, og næringstilførsel skjer ved diffusjon gjennom matriksen.

Generelle egenskaper:

• Celler: Kondrocytter som befinner seg i lakuner.

<aside> 🧠

Kondrocytter er spesialiserte celler som finnes i bruskvev. De ligger i små hulrom som kalles lakuner. Disse cellene er en del av bruskens struktur, som er et vev som mangler blodkar og får næring gjennom diffusjon gjennom den ekstracellulære matriksen

</aside>

• Ekstracellulær matriks: Består av type II kollagenfibre og proteoglykaner.
• Ingen blodkar: Ernæring skjer via diffusjon, noe som gjør bruskvev sårbart for skader og langsom tilheling.
• Farging: Matriksen vises ofte som blågrå (basofil) i HE-farget snitt.

---

Hyalin brusk:

• Lokalisasjon: Finnes i endene av rørknokler (leddbrusk) og i luftveiene (nese, larynx, trachea).
• Funksjon: Gir en glatt overflate for leddbevegelser og strukturell støtte i luftveiene.
• Morfologi: Homogen, glassaktig matriks med jevnt fordelte lakuner.

---

Elastisk brusk:

• Lokalisasjon: Øre (indre og ytre), epiglottis.
• Funksjon: Kombinerer fleksibilitet og støtte.
• Morfologi: Lik hyalinbrusk, men med en høy tetthet av elastiske fibre i matriksen. Dette gir brusken elastisitet.

Fiberbrusk:

• Lokalisasjon: Mellomvirvelskiver, menisker, symfysis pubis.
• Funksjon: Tåler høy mekanisk belastning, spesielt trykk og drag.
• Morfologi: Kombinerer egenskapene til tett bindevev og hyalinbrusk. Har kollagen type I, som gir styrke og fleksibilitet.

Benvev:

Mineralisert vev som gir strukturell støtte og beskyttelse. Består av kompakt og spongiøst bein.

Benvev er en spesialisert form for bindevev som gir mekanisk støtte og beskyttelse, lagrer mineraler som kalsium og fosfat, og fungerer som produksjonssted for blodceller i benmargen.

Typer benvev

1. Nydannet benvev (woven bone):
   • Har en kryssfibret oppbygning.
   • Denne typen benvev er ofte midlertidig og ses under fosterutvikling eller ved frakturreparasjon.
   • Har lavere mekanisk styrke sammenlignet med modent benvev.
   
2. Modent benvev (lamellært benvev):
   • Består av lameller, som er tynne lag av benmatriks arrangert i sirkulære eller parallellstrukturer.
   • Er mer organisert og mekanisk sterkt.
   • Deles inn i:
     • Kortikalt benvev (kompakt benvev):
       • Utgjør den ytre, harde delen av knokler.
       • Inneholder Haversianske systemer (osteoner) som gir struktur og inneholder blodkar og nerver.
     • Trabekulært benvev (spongiøst benvev):
       • Finnes hovedsakelig i endene av lange knokler og i flate knokler.
       • Har trabekler som er tynne benplater omgitt av benmarg, men mangler Haversianske kanaler.
       

Celletyper i benvev

Osteoblaster:

• Benbyggende celler som produserer og skiller ut organisk benmatriks kalt osteoid.
• Osteoid består av type I kollagen og andre proteiner som gir fleksibilitet til benet før det mineraliseres med hydroksyapatitt.
• Osteoblaster er lokalisert på overflaten av benet.

<aside> 🧠

VISSTE DU AT? Ordet “blast” kommer fra gresk og betyr “spire” eller “umoden celle”. I biologisk og medisinsk sammenheng refererer det til umodne, aktive celler som har som hovedfunksjon å bygge eller syntetisere vev. Osteoblast, fibroblast, hematoblast etc.

</aside>

Osteocytter:

• Osteoblaster som har blitt innkapslet i benmatriks og differensiert.
• Inneholder lange celleutløpere som ligger i kanaler (canaliculi), som gjør at cellene kommuniserer og utveksler næringsstoffer.

Osteoklaster:

• Multinukleære celler som bryter ned benmatriks.
• Disse cellene er viktige for remodellering og kalsiumfrigjøring til blodet.

Benmatriks

Benmatriksen er sammensatt av:

• Organisk komponent:
  • Består hovedsakelig av type I kollagen som gir styrke og fleksibilitet.
  • Inneholder også små mengder proteoglykaner og multiadhesive proteiner.
• Uorganisk komponent:
  • Består av hydroksyapatittkrystaller som gir benet sin hardhet og evne til å tåle trykk.

Histologiske trekk

Nydannet ben:

• Mindre organisert og preget av tilfeldig orienterte kollagenfibre.
• Har mange osteoblaster og osteoklaster, som indikerer aktiv remodellering.

Modent kortikalt ben:

• Lamellært mønster med sirkulære osteoner rundt Haversianske kanaler.
• Kanaler inneholder blodkar og nerver som tilfører benet næring.

Modent trabekulært ben:

• Består av trabekler omgitt av benmarg.
• Har osteocytter som er arrangert i lameller, men uten Haversianske systemer.

Blod og lymfe:

Flytende bindevev som transporterer næringsstoffer, avfallsstoffer og immunceller.

Utvikling fra mesenkymale celler

• Mesenkymale celler gir opphav til spesialiserte celletyper som:
  • Chondroblaster: Produserer brusk.
  • Osteoblaster: Produserer bein.
  • Adipocytter: Lagrer fett.
  • Fibroblaster: Produserer kollagen og elastin.
  • Endoteliale celler: Bekler blodkar.

---

<aside> 🧠

VISSTE DU AT? Betydningen av suffiksene -blast, -cytt , -klast og -fager

• blast = Bygger (produksjon og dannelse).
• cytt = Opprettholder (moden celle som vedlikeholder struktur).
• klast = Fjerner (nedbryting eller resorpsjon).
• fager = Spiser (nedbryting).

Greit å tenke på når du prøver å forstå hva de ulike cellene gjør.

Feks: Osteon betyr ben og blast betyr bygger. Osteoblast: Benbygger!

</aside>

Hvordan gjenkjenne bindeev?

• Bindeev har færre celler sammenlignet med epitel, men mer ekstracellulær matrix.
• I histologiske snitt kan man se:
  • Epitel: Mange celler, tett pakket.
  • Bindeev: Færre celler, med rikelig ECM.

Bindevev består av tre hovedkomponenter:

Celler:

• Fikserte celler:
  • Fibroblaster: Produserer og vedlikeholder ekstracellulær matrix
  • Adipocytter: Spesialiserte fettlagrende celler
• Mobile celler:
  • Mastceller: Viktige i inflammasjon og allergi
  • Lymfocytter: Sentrale i immunforsvaret
  • Makrofager: Fagocyterer fremmedlegemer

Fibre:

• Kollagen: Gir strekkfasthet og mekanisk styrke. Type I er vanligst i bindevev.
• Elastin: Muliggjør reversibel strekking av vev. Viktig i blodkar og lunger.
• Retikulære fibre: Tynne type III kollagenfibre som danner støttenettverk rundt organer og kapillærer.

Grunnsubstans:

• En gel-aktig masse som består av:
  • Glykosaminoglykaner (GAGs): Hyaluronsyre, kondroitinsulfat
  • Proteoglykaner: Binder vann, viktig for vevets hydrering
  • Multiadhesive proteiner: Fibronektin, laminin – binder celler til matrix

---

Mer om celler i bindeev

Fikserte celler:

• Fibroblaster: Den dominerende celletypen i bindevev
  • Produserer kollagen (type I, III), elastin og proteoglykaner
  • Morfologi: Aktive fibroblaster har stor oval kjerne, prominent ER og Golgi
  • Fibrocytter: Hvilende fibroblaster med redusert metabolsk aktivitet og mindre cytoplasma
  • Sentrale i sårheling og vevs-homeostase

• Adipocytter: Spesialiserte fettlagrende celler
  • Hvite adipocytter: Energilagring, én stor lipiddråpe
  • Brune adipocytter: Termogenese, multiple lipiddråper
  • Endokrin funksjon: Produserer leptin og adiponektin

Mobile celler i bindevev:

• Mastceller:
  • Lokalisering: Strategisk plassert nær blodkar og nerver for rask respons
  • Frigjør viktige signalmolekyler:
    • Histamin: Utvider blodkar og øker karpermeabilitet
    • Heparin: Hindrer blodkoagulasjon
    • Prostaglandiner og leukotriener: Styrer inflammasjon
  • Klinisk betydning: Nøkkelrolle i allergiske reaksjoner og astma
• Lymfocytter:
  • T-celler: Cellemediert immunitet
  • B-celler: Produserer antistoffer mot spesifikke patogener
  • NK-celler (Natural Killer): Første forsvar mot virus og kreftceller
• Makrofager:
  • Hovedfunksjoner:
    • Fagocytose: “Spiser” patogener, døde celler og debris
    • Antigenpresentasjon: Aktiverer T-celler ved å vise frem antigener
    • Cytokinproduksjon: Koordinerer immunrespons via signalmolekyler som TNF-α og IL-1
  • Klinisk relevans: Sentrale i kronisk inflammasjon og sårtilheling
• Granulocytter:
  • Nøytrofile granulocytter:
    • Utgjør 50-70% av hvite blodceller
    • Første forsvarslinje mot bakterielle infeksjoner
    • Fagocyterer patogener og frigjør antimikrobielle stoffer
  • Eosinofile granulocytter:
    • Bekjemper parasittinfeksjoner
    • Involvert i allergiske reaksjoner
    • Produserer cytotoksiske proteiner
  • Basofile granulocytter:
    • Minst tallrike av granulocyttene
    • Frigjør histamin og andre inflammatoriske mediatorer
    • Viktige i allergiske reaksjoner og inflammasjon

---

Fibre

Kollagen

Definisjon og betydning:

• Kollagen er kroppens mest utbredte protein (25-35% av total proteinmasse). Det er et essensielt strukturprotein som gir vev mekanisk styrke og stabilitet.
• Finnes i bindevev, bein, brusk, sener og hud.

Struktur og egenskaper:

• Grunnstruktur: Tre polypeptidkjeder tvunnet sammen i trippelheliks
• Karakteristisk aminosyresekvens: Gly-X-Y, hvor X ofte er prolin og Y hydroksyprolin

• Tropokollagen-molekyler organiseres til fibriller som danner større kollagenfibre
• Ekstremt høy strekkfasthet (sterkere enn stål per vektenhet)

Syntese og modifisering:

• Produseres primært av fibroblaster i følgende trinn:
  • 1. Syntese av prokollagen i ER
    2. Posttranslasjonelle modifikasjoner (hydroksylering, glykosylering)
    3. Sekresjon og ekstracellulær prosessering til kollagen
    4. Fibrilldannelse og tverrbinding (øker styrke)
• Vitamin C er kritisk kofaktor for hydroksylering (mangel → skjørbuk)

Klinisk relevante kollagentyper:

• Type I: Hovedtype i hud, bein, sener (90% av kroppens kollagen)
  • Mutasjoner → Osteogenesis imperfecta
• Type II: Dominerende i hyalin brusk
  • Defekter → Kondrodysplasier
• Type III: Retikulære fibre, viktig i kar og indre organer
  • Mangel → Vaskulært Ehlers-Danlos syndrom
• Type IV: Danner nettverk i basalmembraner
  • Mutasjoner → Alport syndrom

---

Histologiske snitt av ulike typer kollagen

Elastin

Definisjon og funksjon:

• Elastiske fibre er spesialiserte proteiner som gir vev evnen til reversibel strekking
• Essensielle for normal funksjon i organer som krever gjentatt ekspansjon og sammentrekning
• Særlig viktig i:
  • Lunger: Muliggjør ekspansjon under inspirasjon
  • Arterier: Bidrar til blodtrykksregulering via “windkessel-effekten”
  • Hud: Gir elastisitet og motvirker rynkedannelse
  • Ligamenter: Tillater bevegelse med påfølgende tilbakegang til utgangsstilling

Molekylær struktur:

• Består av to hovedkomponenter:
  • Elastin: Utgjør kjernen, dannet av tropoelastin-monomerer
  • Fibrillin: Danner et støttende mikrofibrill-nettverk rundt elastin
• Kryssbindinger mellom elastinmolekylene (desmosiner) gir den karakteristiske elastisiteten
• Klinisk relevant: Defekter i fibrillin-1 genet forårsaker Marfans syndrom

Histologisk identifikasjon:

• Standard HE-farging: Vanskelig å visualisere elastiske fibre
• Spesialfarging nødvendig:
  • Verhoeff: Viser elastiske fibre som svarte strukturer
  • Orcein: Gir mørk brun-lilla farge til elastin
• Elektronmikroskopi: Viser amorf kjerne omgitt av mikrofibriller

---

Ankikort