Undersøkelse av perifer sirkulasjon er en viktig del av den kliniske vurderingen, spesielt hos pasienter med mistanke om sirkulasjonssvikt, perifer karsykdom eller ved vurdering før invasive prosedyrer. I en komplett undersøkelse skal pasienten ligge avslappet, avkledd til undertøy, og med sko og sokker fjernet. På ferdighetssenteret (F-lab) utføres undersøkelsen i mer begrenset form, men prinsippene er de samme.
Undersøkelsen deles inn i fire hoveddeler: inspeksjon, palpasjon, pulsundersøkelse og auskultasjon. I tillegg kan Allens test benyttes som spesialundersøkelse av sirkulasjonen i hånden.
Inspeksjon
Før man tar på pasienten, skal man gjøre en grundig visuell vurdering av både over- og underekstremiteter. Hver ekstremitet vurderes separat, og man er særlig oppmerksom på:
- Sideforskjeller
- Hevelse (f.eks. ved ødemer)
- Hudfarge (blekhet, cyanose, rubor)
- Behåring (fravær av behåring perifert kan indikere dårlig sirkulasjon)
- Omkrets (ulik størrelse kan tyde på væskeansamling, atrofi eller hypertrofi)
Denne delen av undersøkelsen gir ofte de første tegnene på om sirkulasjonen er svekket.
Palpasjon
Palpasjonen gjøres for å kjenne etter temperaturforskjeller, væskeansamling og perifer sirkulasjon. Man undersøker både over- og underekstremiteter separat.
- Hudtemperatur vurderes ved å bruke dorsalsiden av egne fingre, spesielt perifert. Kalde ekstremiteter kan være tegn på dårlig sirkulasjon.
- Pitting-ødem undersøkes ved å trykke med pekefingeren mot huden (for eksempel på leggen). Dersom det blir en grop som persisterer, er dette et tegn på væskeansamling.
- Kapillærfylning vurderes ved å trykke lett på pasientens tå- eller fingertupp til huden blir blek, og deretter slippe opp. Normalt skal fargen komme tilbake innen 2 sekunder. Forsinket kapillærfylning kan indikere redusert perifer perfusjon.
Pulsundersøkelse
Formålet med pulsundersøkelsen er å vurdere tilstedeværelse, styrke og regelmessighet av pulsene i ulike arterier. Pulsens fylde beskrives som:
- Fraværende
- Nedsatt
- Normal
- Økt
I tillegg vurderes rytmen som regelmessig eller uregelmessig. Undersøkelsen omfatter følgende arterier på begge sider av kroppen:
Hals: Arteria carotis
Overekstremitet:
- Arteria brachialis (palperes medialt i albuebøyen)
- Arteria radialis (langs tommelsiden av håndleddet)
- Arteria ulnaris (langs lillefingersiden av håndleddet)
Abdomen: Aorta abdominalis (palperes med begge hender inn fra flankene)
Underekstremitet:
- Arteria femoralis (palperes i lysken)
- Arteria poplitea (dypt i knehasen – ofte vanskelig å kjenne)
- Arteria dorsalis pedis (dorsalt på fotbladet, lateralt for stortåsenen)
- Arteria tibialis posterior (bak mediale malleol)
Allens test
Allens test brukes for å vurdere kollateralsirkulasjonen til hånden – altså om hånden kan få nok blodforsyning fra én arterie dersom den andre skades eller brukes til punksjon (f.eks. ved blodgass eller angiografi).
Slik utføres testen:
- Både A. radialis og A. ulnaris okkluderes ved å trykke dem mot underliggende bein med 2–3 fingre.
- Pasienten knytter og åpner hånden gjentatte ganger (5–6 ganger) til håndflaten blir blodtom og blek.
- Pasienten holder så hånden åpen, og du slipper trykket over A. ulnaris, mens du fortsatt holder A. radialis okkludert.
- Ved intakt kollateral perfusjon via A. ulnaris vil håndflaten bli gjennomblødd og normalfarget igjen innen 6 sekunder.
Dersom det ikke skjer, tyder det på dårlig kollateralsirkulasjon, og det bør da utvises forsiktighet ved invasive prosedyrer som involverer A. radialis.
Rapport:
Ved inspeksjon ses symmetriske ekstremiteter.
Normal hudfarge og temperatur.
Det er ingen tegn til hevelse, ødem eller venetegninger.
Ingen sårdannelse.
Ved palpasjon måles puls i A. carotis / A. radialis til x slag per minutt. Pasienten har regelmessig puls og normal pulsfylde.
Ved auskultasjon er det ingen tegn til stenose over auskulterte arterier.
Positiv allens test.